15. mars ble karbongrensereguleringsmekanismen (CBAM, også kjent som EUs karbontariff) foreløpig godkjent av EU-rådet.Den er planlagt offisielt implementert fra 1. januar 2023, med en treårig overgangsperiode.Samme dag, på møtet for økonomiske og finansielle anliggender (Ecofin) i Det europeiske råd, vedtok finansministrene i de 27 EU-landene forslaget om karbontoll fra Frankrike, det roterende presidentskapet i Det europeiske råd.Dette betyr at EUs medlemsland støtter implementeringen av karbontollpolitikken.Som verdens første forslag for å håndtere klimaendringer i form av karbontariffer, vil karbongrensereguleringsmekanismen ha en vidtrekkende innvirkning på global handel.Det er ventet at EUs karbontariff i juli i år vil gå inn i trepartsforhandlingsfasen mellom EU-kommisjonen, Det europeiske råd og Europaparlamentet.Går det greit vil den endelige lovteksten vedtas.
Konseptet «karbontariff» har aldri blitt implementert i stor skala siden det ble fremmet på 1990-tallet.Noen forskere mener at EUs karbontoll kan være enten en spesiell importtoll som brukes til å kjøpe EUs importlisens eller en innenlandsk forbruksavgift som pålegges karboninnholdet i importerte produkter, som er en av nøklene til suksessen til EUs grønne nye avtale.I henhold til EUs krav til karbontoll, vil det legges avgifter på stål, sement, aluminium og kjemisk gjødsel importert fra land og regioner med relativt løse karbonutslippsbegrensninger.Overgangsperioden for denne mekanismen er fra 2023 til 2025. I overgangsperioden er det ikke nødvendig å betale tilsvarende avgifter, men importører må sende inn sertifikater for produktimportvolum, karbonutslipp og indirekte utslipp, og karbonutslippsrelaterte avgifter betalt av produkter i opprinnelseslandet.Etter endt overgangsperiode vil importørene betale relevante avgifter for karbonutslipp av importerte produkter.For tiden har EU pålagt bedrifter å evaluere, beregne og rapportere karbonfotavtrykkskostnadene for produkter selv.Hvilken effekt vil implementeringen av EUs karbontoll ha?Hva er problemene med implementeringen av EUs karbontoll?Denne artikkelen vil kort analysere dette.
Vi vil fremskynde forbedringen av karbonmarkedet
Studier har vist at under ulike modeller og ulike skattesatser vil innkreving av EUs karbontariffer redusere Kinas totale handel med Europa med 10 % ~ 20 %.I følge EU-kommisjonens spådom vil karbontariffer bringe 4 milliarder euro til 15 milliarder euro i «ekstrainntekt» til EU hvert år, og vil vise en økende trend år for år i en viss tidsperiode.EU vil fokusere på toll på aluminium, kunstgjødsel, stål og elektrisitet.Noen forskere mener at EU vil "spille over" karbontariffer til andre land gjennom institusjonelle bestemmelser, for å få større innvirkning på Kinas handelsaktiviteter.
I 2021 var Kinas ståleksport til 27 EU-land og Storbritannia 3,184 millioner tonn, en år-til-år økning på 52,4 %.Ifølge prisen på 50 euro/tonn i karbonmarkedet i 2021 vil EU innføre en karbontoll på 159,2 millioner euro på Kinas stålprodukter.Dette vil ytterligere redusere prisfordelen til Kinas stålprodukter eksportert til EU.Samtidig vil det også fremme Kinas stålindustri for å akselerere tempoet i avkarboniseringen og akselerere utviklingen av karbonmarkedet.Under påvirkning av de objektive kravene i den internasjonale situasjonen og den faktiske etterspørselen fra kinesiske bedrifter om å aktivt svare på EUs karbongrensereguleringsmekanisme, fortsetter konstruksjonstrykket til Kinas karbonmarked å øke.Det er en sak som må vurderes seriøst for å fremme jern- og stålindustrien og andre næringer for å bli inkludert i karbonkvotesystemet.Ved å akselerere byggingen og forbedre karbonmarkedet, redusere mengden toll som kinesiske bedrifter må betale for å eksportere produkter til EU-markedet kan også unngå dobbeltbeskatning.
Stimulere veksten i etterspørselen etter grønn kraft
I følge det nylig vedtatte forslaget anerkjenner EUs karbontariff bare den eksplisitte karbonprisen, som i stor grad vil stimulere veksten i Kinas etterspørsel etter grønn kraftenergi.Foreløpig er det ikke kjent om EU anerkjenner Kinas nasjonale sertifiserte utslippsreduksjon (CCER).Hvis EUs karbonmarked ikke anerkjenner CCER, vil det for det første fraråde Kinas eksportorienterte bedrifter å kjøpe CCER for å utligne kvoter, for det andre vil det føre til mangel på karbonkvoter og en økning i karbonpriser, og for det tredje eksportorientert bedrifter vil være ivrige etter å finne rimelige utslippsreduksjonsordninger som kan fylle kvotegapet.Basert på utviklings- og forbrukspolitikken for fornybar energi under Kinas "dobbeltkarbon"-strategi, har grønn kraftforbruk vist seg å være det beste valget for bedrifter å håndtere EUs karbontariffer.Med den kontinuerlige veksten i forbrukernes etterspørsel, vil dette ikke bare bidra til å forbedre forbrukskapasiteten til fornybar energi, men også stimulere bedrifter til å investere i kraftproduksjon for fornybar energi.
Fremskynde sertifiseringen av lavkarbon- og nullkarbonprodukter
For tiden har ArcelorMittal, en europeisk stålbedrift, lansert null karbonstålsertifisering gjennom xcarbtm plan, ThyssenKrupp har lansert blueminttm, et lavkarbonutslipp stålmerke, Nucor steel, en amerikansk stålbedrift, har foreslått null karbonstål econiqtm, og Schnitzer stål har også foreslått GRN steeltm, et stang- og trådmateriale.På bakgrunn av å akselerere realiseringen av karbonnøytralisering i verden, har Kinas jern- og stålbedrifter Baowu, Hegang, Anshan Iron and steel, Jianlong, etc. suksessivt utstedt veikart for karbonnøytralisering, holdt tritt med verdens avanserte bedrifter innen forskning på banebrytende teknologiløsninger, og streber etter å overgå.
Den virkelige implementeringen møter fortsatt mange hindringer
Det er fortsatt mange hindringer for den reelle implementeringen av EUs karbontoll, og det frie karbonkvotesystemet vil bli en av hovedhindringene for legalisering av karbontoll.Ved utgangen av 2019 har mer enn halvparten av foretakene i EUs karbonhandelssystem fortsatt gratis karbonkvoter.Dette vil vri konkurransen og er i strid med EUs plan om å oppnå karbonnøytralitet innen 2050.
I tillegg håper EU at ved å pålegge karbontoll med tilsvarende interne karbonpriser på lignende importerte produkter, vil man bestrebe seg på å være forenlig med de relevante reglene til verdenshandelsorganisasjonen, spesielt artikkel 1 (mest begunstiget nasjonsbehandling) og artikkel 3 ( ikke-diskriminerende prinsipp for lignende produkter) i den generelle avtalen om toll og handel (GATT).
Jern- og stålindustrien er industrien med størst karbonutslipp i verdens industrielle økonomi.Samtidig har jern- og stålindustrien en lang industrikjede og bred innflytelse.Gjennomføringen av karbontollpolitikken i denne næringen står overfor store utfordringer.EUs forslag om «grønn vekst og digital transformasjon» er i hovedsak å styrke konkurranseevnen til tradisjonelle industrier som stålindustrien.I 2021 var råstålproduksjonen til EU 152,5 millioner tonn, og den for hele Europa var 203,7 millioner tonn, med en år-til-år økning på 13,7 %, som utgjør 10,4 % av den totale globale råstålproduksjonen.Det kan vurderes at EUs karbontollpolitikk også prøver å etablere et nytt handelssystem, formulere nye handelsregler rundt klimaendringer og industriell utvikling, og streber etter å bli innlemmet i verdens handelsorganisasjons system for å gjøre det gunstig for EU. .
I hovedsak er karbontoll en ny handelsbarriere, som tar sikte på å beskytte rettferdigheten til EU og til og med det europeiske stålmarkedet.Det er fortsatt en overgangsperiode på tre år før EUs karbontariff virkelig er implementert.Det er fortsatt tid for land og virksomheter til å formulere mottiltak.Den bindende kraften til internasjonale regler om karbonutslipp vil bare øke eller ikke reduseres.Kinas jern- og stålindustri vil aktivt delta i og gradvis mestre taleretten er en langsiktig utviklingsplan.For jern- og stålbedrifter er den mest effektive strategien fortsatt å ta veien for grønn og lavkarbonutvikling, håndtere forholdet mellom utvikling og utslippsreduksjon, akselerere transformasjonen av gammel og ny kinetisk energi, kraftig utvikle ny energi, akselerere utvikling av grønn teknologi og forbedre konkurranseevnen til det globale markedet.